Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





torsdag 21. juni 2012

194

(21. juni: Ventemannen takkar for venlege ord)
På bretur med gode kolleger i Luster


















Jo, takk, eg er
tolmodig

eg er ein isbre
før han kalvar

eit fjell
før det rapar

hundreårsbølga
på det nittiniande året

berre naturkreftene rokkar
ved meg

men eg rokkar
ved alt

når eg frigjør
den statiske energien

det eg'et
som ingen trudde på

etterpå fell eg til ro
og kan berre beklage

den skaden eg valda,
sjølv er eg den same

nesten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar