Det "vonde" året var 2012, bloggen blei avslutta da året var omme. Men sjukdommen fulgte oss videre, med oppturer og nedturer, og i dag skriver jeg for å fortelle at kona mi døde 13. september 2013.

Jeg håper noen har funnet styrke i å lesa dikta mine som fulgte henne på mye av veien. Nå er det jeg som prøver å samle styrke til å gå videre. Og når det blir som tyngst og jeg ser inn i mørket i meg sjøl, ser jeg at det brenner et lys i det innerste rommet. Og jeg veit hvem som har tent det og hvorfor det brenner.





lørdag 22. desember 2012

10

(22. desember: Når du treng meg)

 
Eg treng eit tankekart-
program over hjernen min
for å finne tilbake
til neste tanke

fordi den førre glapp
i det eg tenkte han,
eg treng ein draumekart-
applikasjon over sjela mi

for å navigere
mellom dei forvirra kjenslene
som heimsøker meg
om nettene

eg treng ein kaos-
pilot til å styre tankane
og kjenslene gjennom rom
og tid så eg kan vera til stades

når du treng meg.

1 kommentar:

  1. Splitta, det er vanskelig å samle tankene og følelesene når vi har fått så tunge svar. Likevel må vi konsentrere oss om å få livet til å fungere videre.

    SvarSlett